SALT har ledet prosjektet som er gjennomført i samarbeid med Nordlandsforskning og aktører i sjømatnæringen. Resultatene ble presentert på forskningsdagene i Bodø fredag forrige uke.
Et av hovedfunnene viser at mellom en femtedel og to tredjedeler av alt marint avfall som hoper seg opp langs kystsonen i Norge stammer fra fiskeri. Nord-Norge har en høyere andel enn Sør-Norge, og andelen er høyere dersom søppelet registreres i vekt enn i antall.
– Vi har sett på praksis og rutiner fra fartøy og anlegg i tillegg til holdning og atferd. Vi har analysert strandsøppel og hva som kommer på avveie og sett dette i sammenheng. Det vi ser er at det er stort potensiale for å redusere plast på avveie fra sjømatnæringen. Hvis vi får til å redusere plastavfall fra fiskeri og havbruk, vil det kunne ha stor effekt på den marine forsøplingen langs kysten, forklarer prosjektleder Hilde Rødås Johnsen i SALT.
Mindre mikroplast fra fôrslanger
Et annet hovedfunn er at det er mindre mikroplast som kommer ut av fôrslangene ved slitasje, enn tidligere antatt.
– Basert på modellsimuleringer er det estimert et årlig utslipp av mikroplast fra fôrslanger fra oppdrettsanlegg i området 10-100 tonn, sier Rødås Johnsen.
Ifølge rapporten er det dokumentert gjennom bildeanalyser og dypdykk at det er mange gjenstander som kan havne på avveie fra oppdrettsanlegg, og tauverk fra operasjoner langs merdkanten er identifisert som en viktig kilde til plastforsøpling fra oppdrett.
– Det er ikke sånn at alt avfall kommer på avveie fordi folk slurver, men det kan være ulike faktorer som spiller inn og gjør at man ikke klarer å ta hånd om avfallet godt nok. Vi vet at sjømatnæringen er en bidragsyter, men de viser også, gjennom å satse på et slikt prosjekt, at de ønsker mer kunnskap for å klare å gjøre de rette tiltakene, sier Rødås Johnsen.
Tidligere i vår kom den første delrapporten fra HAVPLAST-prosjektet som foreslår 17 konkrete tiltak for å redusere plastutslipp fra sjømatnæringen.