Framtida er for samarbeid

Forskere, forvaltning, operatører og folk med støvlene på i forbindelse med oljeutslipp i norske havområder var samlet i Svolvær for å diskutere om hvor veien går for å styrke norsk oljevern. I løpet av dagen ble det tydelig at det er behov for et felles ståsted og en definert arena for samarbeid og koordinering av forskning og utvikling.

Fra kost i fjæra til droneteknologi

Norge er internasjonalt ledende når det gjelder oljevern, men kunnskapsbehovene og teknologibehovene er likevel store. Kystverket erfarte i forbindelse med Northguider at kunnskapen de trenge når det gjaldt is ikke fantes. Det er heller ikke alt vi vet om hvordan ulike oljetyper oppfører seg i møte med vann og hva som skjer med det marine miljøet i vannsøyla etter at et utslipp har skjedd.

Metodene som er i bruk må videreutvikles og det er behov for testfasiliteter når det gjelder is og kulde. På den ene siden foregår det utvikling av droneteknologi, men på den andre siden står folk under oljevernaksjoner og koster bark, akkurat som på 80-tallet.

Behov for forskningsprogram?

I forbindelse med rapporten «Norsk oljevernberedskap – rustet for fremtiden?» fra 2015 ble det foreslått et program for forskning og utvikling. Selv om bredden i forskningen som gjøres akkurat nå ser på alt fra satellitteknologi til mikrobiell nedbryting av olje er det ikke lansert et eget forskningsprogram for oljevern. Flere etterlyste dette i forumet. Det finnes heller ikke en prosedyre for å dokumentere og hente inn kunnskap under oljevernaksjoner.

– Hvor ble det av forskningsprogrammet? Vi må også ha en plan for hvordan vi skal dokumentere mer enn det vi gjør. Vi har det ikke hodet når det brenner, så vi må få på plass en prosedyre. Og vi må ha midler til å gjøre det, sa beredskapsdirektør Johan Marius Ly under forumets paneldiskusjon.

En felles plan for forskning og utvikling

Exxon Valdez – ulykken i 1989 endret USAs oljevernberedskap og en av endringen var dannelsen av ICCOPR.  U.S. Coast Guard fikk oppgaven å koordinere de store offentlige aktørene i USA, som har ulike roller innen oljevern. 15 etater er idag med, blant annet NOAA, NASA og BSEE.

I 2015 gikk de videre i samarbeidet med en seksårsplan for USAs offentlige forsknings- og utviklingsbehov når det gjelder oljeforurensning. Det planen gjør er adressere kunnskapshullene gjennom fire forskningskategorier, hvor det er i alt 150 prioriteringen fra 2015 – 2021. Kirsten Trego ledet i flere år ICCOPR og hun delte raust av erfaringene sine på Forum for framtidas oljevern.

– Planen gir oss et felles rammeverk for hva vi 15 skal prioritere når det gjelder forskning og utvikling. Vi har ikke bare fokus på hva vi oppnår, men også hva vi ikke får til og hvorfor. Vi jobber blant annet med hvordan vi kan gjøre in-situ brenning bedre og hvordan vi kan utvikle mekanisk opprydding i arktiske farvann.

Forumet er begynnelsen

Under forumets paneldiskusjon ble muligheten for en lignende arena i Norge diskutert. En av dem som mener ideen er veldig god er Rune Bergstrøm i Kystverket.

– Vi må bli enige om kunnskapshull. Det vil gi oss en rettesnor for hvor vi skal gå. Ideen er veldig god, og det at vi sitter her nå i dette forumet er en begynnelse. Senter for oljevern og marint miljø og Kystverket er naturlige initiativtakere til dette. Hvis vi får dette til vil vi kunne bygge den gode rammen for forskning og utvikling i framtida.

Direktør Ann-Helen Ernstsen i Senter for oljevern og marint miljø ser også store muligheter i å danne en samarbeidsarena. For henne er forumet en god begynnelse.

– Det å etablere tettere samarbeid er framtida. Vi ser fram til å ta fatt i innspillene og tilbakemeldingene vi har fått i løpet av Forum for framtidas oljevern sammen med Kystverket, sier hun.